Avlsbedriftene Graminor, Geno, Norsvin og Aquagen samarbeider om å øke sin kompetanse innen genredigering. En genteknologi som i dag er definert som GMO i Europa, men som brukes innen avl og sortsutvikling i resten av verden. Vi har bedt molekylærforedleren Susanne Windju fra Graminor om å forklare teknologien for i den korte videoen under.
Omdiskutert europeisk lovverk
Norges lovgivning rundt genmodifiserte organismer reguleres i samsvar til EU-lovgivningen på feltet. I 2020 ble det avgjort at det skulle kommen en ny offentlig utredning om genteknologier i kjølvannet etter tyske vitenskapsakademier og det tyske forskningsrådet publiserte en rapport som sitter lys på hvordan EU sitt regelverk for regulering av genmodifiserte organismer bremser ned utviklingen av bærekraftig plantebasert mat, rapporten har fått European Academies’ Science Advisory Council sin støtte.
I den nåværende lovgivningen er GMO definert som alle organismer som har blitt behandlet gjennom noen slags form for genmodifiseringsteknologi. Dette gjør ifølge rapporten lovverket lite nyansert i forhold til forskjellen på mat fra dyr og planter, hva slags teknologier og teknikker som har vært i bruk og hvordan gener har blitt flyttet eller endret.
European Academies’ Science Advisory Council (EASAC) argumenterer for at avgrensing av muligheten for å bruke genredigeringsteknologi i planteutvikling gjør at utviklingen går mye tregere i forhold til både andre verdensdeler sin planteutvikling og i forhold til verdens matbehov enn den kunne gjort med tilgang til alle trygge teknologiske hjelpemidler.
I 2018 la Bioteknologirådet i Norge frem et forslag for å forandre GMO-lovene i Norge. De foreslo at vektleggingen i vurderingen av nye produkter burde gå på egenskapene til produktet i tillegg til om og i hvor stor grad det kan forutsees å påvirke miljøet.
Mange europeiske akademier bruker forslaget fra bioteknologirådet som modell for sine nye forslag. Mye av det internasjonale forskningssamfunnet anser forslaget som nyansert og en god måte å gå frem i arbeidet med nye regelverk rundt GMO.
GENEinnovate
GENEinnovate er et samarbeidsprosjekt med blant annet de norske avlsorganisasjonene Graminor, Geno, Norsvin og AquaGen sammen med NMBU og Bioteknologirådet. Målet er å øke kompetansen innen genredigeringsteknologi på planter, kyr, svin og fisk i Norge.
De originale målene for prosjektet var å forsøke å skape mindre rånesmak i svin, å skape en tørråteresistent potet og å få frem storfe uten horn for å minske skader på dyrene. Målene har nå gått over til at alle selskapene jobber for å skape høyere sykdomsresistens.
Tørråte er den potetsykdommen som det brukes mest sprøytemidler mot i Norge i dag. Utbredt bruk av tørråteresistente poteter vil potensielt la den norske bonden bruke mye mindre mengder sprøytemidler og samtidig spare pengene de ville brukt på de sprøytemidlene.
Det blir spennende å se hvilken retning lovdiskusjonene i EU vil ta fremover.